Jeg savner farmor og farfar. Astri Alvilde Underland og Andreas Underland. De hadde et svært lykkelig ekteskap og var gift helt til farfar døde av kreft. Det var utrolig trist. Farmor savnet han enormt i de årene hun levde etterpå.
Vi hadde et tett og nært forhold. Mamma, pappa, Camilla, Cornelia og jeg bodde i samme hus som farmor og farfar i Heggedal. Vi hadde hytte på fjellet og var sammen også der. Barndomsminnene fra nettop hytta i Heidal er de vakreste og kjæreste jeg har. Farfar bygde både huset og hyttene.
Farmor var alltid snill, hun lagde fantastisk god mat og tok seg av alle. Hun hadde svært mye omsorg og brydde seg enormt mye om sine nærmeste. Farmor var svært glad i dyr, hun stelte og matet alltid hundene og alle andre i familien. Helt til det siste passet hun på at alle de dyrene som måtte komme til fuglebrettet utenfor vinduet hennes fikk stell og mat.
Farfar var godheten selv. Han var familiens klippe. Da farfar døde var jeg 13 år. Mamma fortalte at jeg satt og sang for han øverst i trappen der han lå på rommet sitt. Jeg husker det veldig godt. Jeg så utrolig mye opp til farfar. I tillegg til å være familie var han en god venn. Han var utrolig flink med barn. I årene etter han døde kunne jeg be til Gud å gråte, for jeg savnet han så fælt.
Savner disse to hver dag.
Har kun et bilde av farmor hjemme hos meg, som henger på veggen over pianoet. Min storesøster Camilla har mange så jeg håper jeg kan få noen av henne.
Bildet er av farmor tatt av de siste årene
Hun levde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar